 Abstrakt |
Innledning: Avvik er rapportert ved gradering av alvorlighetsgrad av aortastenose. Vi foreslår å sammenligne Aortaklaffområdet med kontinuitetsligning, Dimensjonsløs Indeks og Akselerasjonstid/Utkastningstid hos pasienter med dokumentert alvorlig aortastenose med normal venstre ventrikkelfunksjon MED TEE etter induksjon av anestesi. Dette kan gi bruk innsikt om den beste parameteren vi kan stole på intra-operativt for beslutningstaking. Metodikk: 60 pasienter med alvorlig AS som gjennomgår elektiv hjertekirurgi ble inkludert i vår studie. Post intubasjon trans-thoracic ekkokardiografi (TEE) ble utført og ovennevnte parametere ble notert. Resultater: 96.7% av pasientene fortsatte i kategorien alvorlig AS når AS ble målt ved bruk av ava som echo-parameter. Så det er 3,3% ulikhet. Det var forskjell i 13,3% av tilfellene DA DI ble vurdert. Og det var 43.3% forskjell når AT / ET ble vurdert. Konklusjon: Perioperativ gradering av aortastenose fortsetter å være en utfordring for hjerte anestesileger. Flere ekkokardiografiske parametere må vurderes. VI har funnet AVA OG DI å ha mindre forskjell i forhold til AT / ET.
Nøkkelord: Akselerasjonstid / ejeksjonstid, aortastenose, dimensjonsløs indeks
slik siterer du denne artikkelen:
Nanditha S, Malik V. Sammenligning av strømningsuavhengige parametere for gradering av alvorlighetsgrad av aortastenose ved bruk av intraoperativ transesofageal ekkokardiografi-en prospektiv observasjonsstudie – Ann Card Anaesth 2020;23:425-8
hvordan sitere DENNE NETTADRESSEN:
Nanditha S, Malik V. Sammenligning av strømningsuavhengige parametere for gradering av alvorlighetsgrad av aortastenose ved bruk av intraoperativ transesofageal ekkokardiografi-en prospektiv observasjonsstudie – Ann Kort Anaesth 2020 ;23:425-8. Tilgjengelig fra: https://www.annals.in/text.asp?2020/23/4/425/298516
| Introduksjon |
 |
Aortastenose (AS) Er en av de vanligste hjerteklaffene i verden med en estimert prevalens på 3,4% hos eldre mennesker. Alvorlig AS er definert ved ekkokardiografi som gjennomsnittlig gradient >40 mmHg, aortaklaffområde (ava) <1 cm 2 og maksimal aortastrålehastighet > 4,0 m / s.
det er imidlertid rapportert avvik ved gradering AV alvorlighetsgrad AV AS. Selv hos pasienter med normal ejeksjonsfraksjon, la gjennomsnittlig gradient til undervurdering av alvorlighetsgrad AV AS hos rundt 35% av pasientene. Pre-kardiopulmonal bypass (CPB) transesofageal ekkokardiografi (TEE) har en avviksrate på opptil 35% når gjennomsnittlig gradient ble brukt som parameter for å vurdere AS.
Intraoperativ TEE har sagt å ha påvirket kirurgisk beslutningstaking i 7% av tilfellene. Strømningsavhengige variabler aortaklaffen topphastighet og gjennomsnittlig gradient har blitt funnet å redusere betydelig under intraoperativ TEE.
ava by continuity equation har også ført til ulikhet i gradering SOM. Studier har funnet at BRUK av AVA by TEE førte til reduksjon I alvorlighetsgrad AV AS hos 14% av pasientene.
Dimensjonsløs indeks (DI) som er forholdet mellom hastighetstidsintegral (VTI) på TVERS AV LVOT og aortaklaffen har vist seg å gi bedre identifisering av pasienter med alvorlig AS. DI kan være spesielt nyttig hos pasienter der estimeringen AV LVOT-tverrsnittsarealet (CSA) er vanskelig.
Akselerasjonstid (AT), som er tiden fra begynnelsen av utkastet til topphastighet over aortaklaffen, er hovedsakelig avhengig av AVA og hjertefrekvens (HR). Utkastingstid (ET) avhenger av slagvolumet. Derfor er det antatt at forholdet MELLOM AT / ET ikke påvirkes av strømning over ventilen. Det samme ble testet i en studie hvor de brukte transtorakal ekkokardiografi og fant god korrelasjon mellom AT/ET og andre strømningsuavhengige parametere.
vi foreslår å sammenligne AVA med kontinuitetsligning, DI og AT/ET hos pasienter med dokumentert alvorlig AS med normal venstre ventrikkelfunksjon MED TEE etter induksjon av anestesi. Dette kan gi nyttig innsikt om den beste parameteren vi kan stole på intraoperativt for beslutningstaking.
| Metodikk |
|
Institusjonell Etisk Komiteens godkjenning ble oppnådd, og denne prospektive observasjonsstudien ble gjennomført i vårt institutt mellom januar 2017 og desember 2017. Informert skriftlig samtykke ble tatt, og 60 pasienter postet med alvorlig SOM for elektiv aortaklaff erstatning (avr) eller koronar bypass pode (CABG) med AVR ble inkludert i vår studie.
Inklusjonskriterier
inklusjonskriteriene inkluderte voksne pasienter i alderen 18-75 år som var registrert for elektiv AVR MED alvorlig preoperativt dokumentert ved transtorakalt ekko, med venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon på > 55% i normal sinusrytme.
Eksklusjonskriterier
inklusjonskriteriene omfattet moderat til alvorlig aorta – / mitralregurgitasjon, moderat til alvorlig mitralstenose, hemodynamisk ustabilitet, kontraindikasjon for PLASSERING AV tee-sonde og pasientens avslag.
alle pasientene hadde TTE gjort for å bekrefte alvorlig som før operasjonen. Alle av dem fikk standard anestesi induksjonsprotokoll, og etter intubasjon Phillips X7 – 2T TEE sonde ble satt inn. Når HR og invasivt blodtrykk (IBP) var innenfor 20% av preoperative verdier, BLE TEE utført, OG AVA ved bruk av kontinuitetsligning, DI og AT/ET-forhold ble notert.
alle pasientene hadde AVA ble beregnet via kontinuitetsligningen:
ava (cm 2) = (CSALVOT) (VTILVOT)
VTIAV
FOR å bestemme CSA i venstre ventrikulær utløpskanal (LVOT) ble LVOT-diameteren oppnådd ved bruk av midesophageal aortaklaffen langaksevisning. LVOT diametre oppnådd var innenfor 0,5 – 1,0 cm av ventilåpningen på STEDET AV LVOT. VTI FOR LVOT og AVA ble målt via henholdsvis pulsbølgedoppler (pwd) og CWD i dyp transgastrisk visning.
DI ER LVOT vti delt av AV VTI. Tiden tatt fra utbruddet av utstøting til topputkastningshastighet ble tatt SOM AT og dette dividert med total ET gir AT/ET.
verdiene ble tatt av eller under tilsyn av en utdannet kardiotorakal anestesiolog. Graden av alvorlighetsgrad AV SOM ble gjort ved hjelp av . Den høyeste gradering oppnådd var å bli vurdert.
 |
Tabell 1: Gradering av aortastenose, Klikk Her for å se |
Statistisk analyse
utvalgsstørrelsen ble beregnet ut fra en tidligere studie ved bruk av korrelasjon på -0,49, α av 0,05, β av 0.10, og studiekraft som 90%. Den oppnådde prøvestørrelsen var 40. Vi har inkludert 60 pasienter i studien. Data ble analysert VED HJELP AV STATA/IC (Stata Statistical Software, TX, USA; Statcorp LP) 14.2 programvare. Data ble uttrykt som gjennomsnittlig ± standardavvik for kontinuerlige variabler og prosentandel for kategoriske variabler. Sammenligning mellom ekkokardiografiske parametere ble beregnet Ved Pearsons korrelasjon.
| Resultater |
|
totalt 60 pasienter med alvorlig AS er inkludert i vår studie. De demografiske variablene til våre studerte pasienter er gitt inn . Av 60 pasienter falt 58 pasienter i alvorlig AS-kategori ved BRUK av AVA som echo-parameter PÅ TEE. Så det er 3,3% ulikhet og . Av 60 pasienter hadde 58 pasienter AVA < 1,0 cm 2 PÅ TEE-undersøkelse. Dermed fortsatte 96,7% av pasientene i kategorien alvorlig AS når AS ble målt ved bruk AV AVA som echo-parameter. Så det er 3,3% ulikhet og .
 |
Tabell 2: Demografiske variabler for studiepopulasjon Klikk Her For å se |
 |
Tabell 3: Ulikhet av hver parameter Klikk her for å vise |
 |
Figur 1: Andel pasienter som forble i kategorien alvorlig AS med hver variabel sammenlignet med preoperative data Klikk Her For å se |
Om 52 pasienter falt i alvorlig AS kategori HVIS DI ble brukt, noe som gjør det 86,7% av pasientene fortsatt med alvorlig AS. Det var forskjell i 13,3% av tilfellene.
Over 34 pasienter var i alvorlig SOM OM AT / ET ble brukt. Dermed var bare 56,7% av pasientene i alvorlig grad. Det var forskjell hos 43,3% av pasientene.
| Diskusjon |
|
som bruk av topphastighet og gjennomsnittlig gradient er strømningsavhengig og kan føre til undervurdering AV alvorlighetsgrad AV AS under generell anestesi. Dermed kan intraoperativ vurdering AV TEE ved hjelp av disse målingene føre til ulikhet.
ava by continuity sies også å være påvirket av blodstrømmen. Blodtrykk har vist seg å påvirke AVA omvendt på grunn av endringer i transvalvulær strømning. I studien Av Whitener et al., de fant 8% ulikhet MED AVA i gradering AV AS. I en prospektiv studie var det ingen signifikant forskjell i AVA-måling. I denne studien var det bare 3,3% forskjell i gradering SOM ved bruk av AVA som ekkokardiografisk parameter.
ava-måling er også utsatt for feil. Det påvirkes hovedsakelig av nøyaktig LVOT-måling. LVOT sies å være mer elliptisk enn sirkulær, og det nøyaktige stedet for måling er heller ikke sikkert. TIL tross for disse begrensningene HAR LVOT-målinger vist seg å ha nøyaktig reproduserbarhet mens man sammenligner TTE og TEE.
DI er mindre strømningsavhengig og mindre avhengig av vinkelen av spektral Doppler for å strømme over aortaklaffen. Uda et al. i sin studie har funnet mer enn 80% enighet i gradering AV AS mellom preoperativ TTE og intraoperativ TEE ved HJELP AV DI. I vår studie har vi også funnet en avtale i mer enn 85% av tilfellene.
Forsinket AT og langvarig ET målt ved ekkokardiografi er forbundet MED alvorlighetsgrad AV AS. AT / ET har vist seg å være relativt flyt-uavhengig. Vi oppnådde en 43.3% forskjell med AT / ET-forhold som peker mot strømningsavhengigheten. Få grunner til dette kan være at utkastningsfasen og dermed VED / ET-forholdet også påvirkes AV HR og i mindre grad strekkvolum. VI kunne ikke standardisere HR og slagvolum mens VI gjorde TEE og TTE. Dermed er det nødvendig med videre studier for å bedømme flytuavhengighet AV AT/ET.
Begrensning
det er en observasjonsstudie og kan dermed bli utsatt for mer skjevhet. Randomiserte studier med mer prøvestørrelse er nødvendig for å komme til en konkret konklusjon.
| Konklusjon |
|
Perioperativ gradering av AS fortsetter å være en utfordring for hjerteanestesiologer. Flere ekkokardiografiske parametere må vurderes. VI har funnet AVA OG DI å ha mindre forskjell sammenlignet med AT / ET.
Erklæring om pasientsamtykke
forfatterne bekrefter at de har fått alle passende pasientsamtykkeskjemaer. I den formen pasienten(e) har gitt sitt samtykke til at hans / hennes / deres bilder og annen klinisk informasjon skal rapporteres i journalen. Pasientene forstår at deres navn og initialer ikke vil bli publisert, og det vil bli gjort en innsats for å skjule sin identitet, men anonymitet kan ikke garanteres.
Økonomisk støtte og sponsing
Null.
Interessekonflikter
det er ingen interessekonflikter.
|
|
|
|
Osnabrugge RLJ, Mylotte D, Leder SJ, Van Mieghem NM, Nkomo VT, LeReun CM, et al. Aortastenose hos eldre: sykdom prevalens og antall kandidater for transkateter aortaklaff erstatning: en meta-analyse og modellering studie. J Am Coll Cardiol 2013; 62: 1002-12.
|
|
|
Nishimura RA, Otto CM, Bonow RO, Carabello BA, Erwin JP, Guyton RA, Et al. 2014 aha / ACC retningslinje for behandling av pasienter med hjerteklaffsykdom: en rapport Fra American College Of Cardiology / American Heart Association Task Force on practice guidelines. J Am Coll Cardiol 2014; 63: e57-185.
|
|
|
Dumesnil JG, Pibarot P, Carabello B. Paradoksal lav strømning og / eller lav gradient alvorlig aortastenose til tross for bevart venstre ventrikulær ejeksjonsfraksjon: Implikasjoner for diagnose og behandling. Eur Hjerte J 2010;31: 281-9.
|
|
|
A. I., A. I., A. i., A. i., A. i., A. i., A. i., Et al. Uenighet i gradering metoder for aortastenose ved pre-kardiopulmonal bypass transesophageal ekkokardiografi. Anesth Analg 2016; 122: 953-8.
|
|
|
Eltzschig HK, Rosenberger P, Lö M, Fox JA, Aranki SF, Shernan SK. Effekt av intraoperativ transesofageal ekkokardiografi på kirurgiske beslutninger hos 12 566 pasienter som gjennomgår hjertekirurgi. Ann Thorac Surg 2008; 85:845-52.
|
|
|
Uda Y, Cowie B, Kluger R. Sammenligning av preoperativ og intraoperativ vurdering av aortastenose alvorlighetsgrad ved ekkokardiografi. Br J Anaesth 2017; 118: 699-704.
|
|
|
Whitener G, Sivak J, Akushevich I, Samad Z, Swaminathan M. Gradering av aortastenose med gjennomsnittlig gradient og aortaklaffområde: en sammenligning mellom preoperativ transtorakal og prekardiopulmonal bypass transesofageal ekkokardiografi. J Cardiothorac Vasc Anesth 2016;30: 1254-9.
|
|
|
Otto CM, Pearlman AS, Comess KA, Reamer RP, Janko CL, Huntsman LL. Bestemmelse av stenotisk aortaklaffområde hos voksne ved Bruk Av Doppler ekkokardiografi. J Am Coll Cardiol 1986;7: 509-17.
|
|
|
Rusinaru D, Malaquin D, Maré S, Debry N, Tribouilloy C. Forholdet mellom dimensjonsløs indeks og langtidsutfall ved aortastenose med konservert LVEF. JACC Cardiovasc Bildebehandling 2015; 8: 766-75.
|
|
|
[email protected] S, Camacho-Freire S, Toro-Cebada R, Girá-Valpuesta A, Benezet-Mazuecos J, Vargas-Machuca JC. Forholdet mellom akselerasjon tid til utstøting tid for å vurdere aortastenose alvorlighetsgrad. Ekkokardiogr Mt Kisco N 2015; 32: 1754-61.
|
|
|
Nanditha S, Malik V, Hasija S, Malhotra P, Sreenivas V, Chauhan S. Sammenligning av gradering av aortastenose mellom transtorakal og transesofageal ekkokardiografi hos voksne pasienter som gjennomgår elektiv aortaklaffutskiftningsoperasjoner: en prospektiv observasjonsstudie. Ann Kort Anaesth 2019;22: 194.
|
|
|
Lille SH, Chan K-L, Burwash IG. Påvirkning av blodtrykk På Doppler ekkokardiografisk vurdering av alvorlighetsgraden av aortastenose. Hjerte Br Kort Soc 2007;93: 848-55.
|
|
|
A. I., A. I., A. i., A. i., A. i., A. i., A. i., Et al. Uenighet i gradering metoder for aortastenose ved pre-kardiopulmonal bypass transesophageal ekkokardiografi. Anesth Analg 2016; 122: 953-8.
|
|
|
Kk, Levine RA, Solis J, Shen L, Flaherty M, Kang YJ, et al. Vurdere aortaklaffområdet i aortastenose ved kontinuitet ligning: en ny tilnærming ved hjelp av sanntid tredimensjonal ekkokardiografi. Eur Heart J 2008;29:2526-35.
|
|
|
Shiran A, Adawi S, Ganaeem M, Asmer E. Nøyaktighet Og reproduserbarhet av venstre ventrikkel utløpskanalen diameter måling ved hjelp transtorakal sammenlignet med transesophageal ekkokardiografi i systole og diastole. Eur J Ekkokardiogr 2009; 10: 319-24.
|
|
|
S. K., Kumar A, Jobanputra Y, Betancor J, Halane M, George R, et al. Assosiasjon av tid mellom venstre ventrikkel og aorta systolisk trykk topper med alvorlighetsgraden av aortastenose og forkalkning av aortaklaffen. JAMA Cardiol 2019;4:549-55.
|
|
|
[email protected] S, Camacho-Freire S, Toro-Cebada R, Girá-Valpuesta A, Benezet-Mazuecos J, Vargas-Machuca JC. Forholdet mellom akselerasjon tid til utstøting tid for å vurdere aortastenose alvorlighetsgrad. Ekkokardiografi 2015; 32: 1754-61.
|
|
|
Ben Zekry S, Saad RM, Ozkan M, Al Shahid MS, Pepi M, Muratori M, et al. Flow akselerasjon tid og forholdet mellom akselerasjon tid til utstøting tid for protese aortaklaffen funksjon. JACC Cardiovasc Bildebehandling 2011; 4: 1161-70.
|